DNA test har vist at jeg fortsatt har 6 % finsk blod, 14% Øst Europeisk (Magyarok) og 24 % keltisk, i tillegg til Skandinavisk.

De gamle paganistiske /sjamanistiske tradisjonene fra forfedrene lever sterkt i meg. De kom til uttrykk i lang tid før jeg ble klar over mitt DNA.

Det det keltiske blodet lever i meg – det som minnes naturens språk, lyder og rytmer fra en tid da mennesket levde i dypere samklang med jorden og de parallelle dimensjonene.

Arven fra de vide skogene i Øst-Europa og de tause innsjøene i Finland har nok preget meg dypt.

Her finnes en annen form for visdom – en indre styrke formet av årstidenes vekslinger, av stillheten og stjernene som veivisere. Dette er røtter som vet å overleve, som kjenner kroppens hukommelse og sjelens utholdenhet.

Disse delene av meg er ulike, men de snakker samme språk. Urkraftens språk. Et språk som minner meg om hvem jeg er under alt det tillærte og nedarvede fra Norge. Min indre lengsel har lenge påkallet sannhet, tilstedeværelse og tilbakekobling. Det er herfra denne denne nettsiden springer – fra et indre landskap som strekker seg både bakover og innover.

Det å være skogfinsk minoritet var noe folk før skammet seg over, men for meg ble dette en viktig brikke i puslespillet å forstå hvem jeg er, min identitet, mine følelser og tanker. Det å finne mine røtter ga meg mange svar. 

Som barn opplevde jeg mye overnaturlig som skremte meg. Jeg har aldri hatt noe valg angående disse opplevelsene, så jeg måtte tidlig lære meg å forholde meg til det.  

Det som skapte mest frykt hos meg var at jeg ikke hadde noen å prate med om det som skjedde. Da jeg tok det opp med foreldrene mine, fikk jeg i svar at det ikke gikk an og at det jeg beskrev ikke fantes.

Ettersom jeg i dag vet at de var åpne for paranormale fenomener, forstår jeg at de bare ville berolige meg med at det var fantasier. Men jeg visste allerede da at jeg ikke innbilte meg det. Det å føle at ingen kunne hjelpe meg, fordi jeg ikke ble trodd, gjorde meg mer redd. Jeg følte meg alene og utsatt med mine opplevelser.  

Min oppdragelse var ikke spesielt religiøs, men jeg utviklet tidlig en sterk "Gudstro". Jeg trengte virkelig å tro på at det var en høyere kraft som passet på meg.

Jeg vendte meg i bønn til det jeg kalte "Gud" og ba "han" om å passe på meg og holde meg trygg. Jeg kanaliserte mye følelser og vilje i disse daglige samtalene med "Gud", ettersom det å være trygg fra fare var noe som betydde mye for meg. Jeg ba også om andre ting og takket Gud for det jeg hadde. Jeg hadde en fornemmelse av at det å takke var viktig.

Jeg merket at etter at jeg hadde utført bønnen på en spesiell måte, følte jeg en sterk bølge av energi gå igjennom kroppen. Bølgen kom nedenfra og opp igjennom hodet.

Dette ble for meg en bekreftelse at bønnen fikk kraft og at den "gikk igjennom" til det jeg kalte Gud. I karismatisk kristendom kan man sikkert kalle dette "Den Hellige Ånd". 

I noen tilfeller i våken tilstand leviterte jeg opp fra senga liggende på rygg, og falt ned igjen. Men det er mulig at det bare var astralkroppen som gikk ut av kroppen.

Jeg skjønte det ikke da, men jeg hadde lært meg å manifestere via bønn, intensjon og energiarbeid. Jeg merket at det å "sende" energi i form av mine følelser med intensjonene/ ønskene var essensielt for at de skulle få kraft. Tro + tanke + følelse + intensjon.

Ofte fikk jeg svar på bønnene mine ved at ting gikk slik jeg ville. Iblant skjedde det nesten helt" umulige" ting. Dette ga meg også en del Gudsfrykt, ettersom jeg innså kraften av bønnen i mine ord og ønsker.

Jeg ble redd for å manifestere noe jeg ikke mente eller ønsket; at jeg skulle tenke noe stygt om Gud eller noen annen, slik at jeg ble straffet eller noe fælt skulle skje med andre. Om man sier "ikke tenk på en elefant", så tenker man jo nettopp på en elefant. 

Jeg var bare et barn, og jeg husker dette fra jeg var ca 7 år og eldre. Det var mye ansvar å bære; å innse kraften i sine tanker, intensjoner og følelser.

Måten jeg ba til Gud på var helt annerledes enn vi lærte i kristendommen på skolen, der det meste gikk ut på å pugge bibel vers. Det var heller ingen som hadde lært meg at energi strømmer gjennom kroppen når man får svar fra Gud. 

Min egen opplevde tro var helt nødvendig for å takle de skremmende opplevelsene med ånder og vesen som oppsøkte meg på nettene, og høye lyder nattestid som bare jeg hadde hørt. Det meste skjedde på natten eller etter det blitt mørkt. Jeg spurte ofte på morgenen om noen i huset hadde vært oppe på natta, men fikk alltid svar at det hadde de ikke.

Jeg har 3,5 års pedagogisk utdannelse på høyskole, samt at jeg har tatt mange kurs i healing, terapier og sjamanistiske tradisjoner. Jeg har arbeidet aktivt med selvutvikling siden 1999. I 12 år jobbet jeg som spirituell veileder med mange faste kunder.

2013 ble jeg spurt om å arrangere sjamanistiske workshops sammen med kjente utøvere fra urbefolkning i India, Nord og Sør Amerika mm.  Litt senere begynte jeg også å holde egne workshops.

I 2015 begynte jeg plutselig å gå i transe under trommeseremonier, uten noen form av rusmidler eller psykedelisk stoff. 

Første gang forsto jeg ikke hva som skjedde, før etterpå. Det var en sterk fysisk opplevelse av healing med spontane bevegelser, ristning og skjelving. Parallelt var det en spirituell opplevelse med indre inntrykk.